Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

Granens gener kartlagt

Forskere i Umeå og Stockholm har i verdens største genprosjekt kartlagt arvemassen til grantreet (Norway Spruce), melder nettstedet KemivarldenBiotech.se. Den viser seg å være hele syv ganger større enn menneskets, fremgår det av en artikkel publisert i tidsskriftet Nature.

Forskerne (f. v.) Ove Nilsson, Pär Ingvarsson och Stefan Jansson. (Foto Johan Gunséus/Synk)
Forskerne (f. v.) Ove Nilsson, Pär Ingvarsson och Stefan Jansson. (Foto Johan Gunséus/Synk)

Det prestisjefylte prosjektet har vært ledet av Umeå Plant Science Centre (UPSC) i Umeå og Science for Life Laboratory (SciLifeLab) i Stockholm. Prosjektet har hatt et budsjett på SEK 75 millioner og vært finansiert av Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, med Sveriges lantbruksuniversitet som hovedsøker.


Flere gener enn hos mennesket

Forskerne har identifisert ca. 29.000 funksjonelle gener, litt flere enn hos mennesket. Den totale arvemasse er syv ganger større. Dette beror blant annet på at lange rekker av likedanne DNA-sekvenser er samlet opp gjennom flre hunder millioner år, skriver det svenske nettstedet. Andre vekster og dyrearter har en mekanisme som plukker bort overflødige kopier.


– Det er merkelig at granen klarer seg så bra, til tross for denne unødige genetiske ryggsekken, sier professor Pär Ingvarsson ved UPSC i en pressemelding. – Naturligvis har en del av dette DNA en funksjon, men det virker rart at det skulle være bra med så uhørt mye. Det virker som om dette er noe spesielt for bartrær.


Spesialtilpassede datamaskiner

Den største utfordringen i prosjektet har vært å få riktig orden på de ca. 20 milliarder «bokstaver» som finnes i granens genetiske kode.


– Vi måtte spesialtilpasse nye datamaskiner og skrive om mange av de dataprogrammene som har vært brukt ved lignende studier for å kunne håndtere den store mengden av DNA-sekvenser, sier professor Joakim Lundeberg på SciLifeLab. – Det nasjonale datalagringssystemet ble tøyet til bristepunktet, og det var mange andre praktiske problem som måtte løses på veien for å ro prosjektet i havn.


Les mer hos KemivarldenBiotech her, eller hele artikkelen i Nature her.