Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

Kjemien, universitetet og Christiania 1811-1850

I verket om Universitetets historie som ble publisert i 2011 står det lite om de enkelte fagene. Historikerne, som har skrevet de ti bøkene verket består av, har konsentrert seg om å beskrive universitetet som organisasjon og den vekslende betydning det har hatt i Norges historie. Der skiller det nye jubileumsverket seg fra verket om de første 100 år som ble publisert i 1911, og fra verket om de neste femti år publisert i 1961. Begge disse hadde egne bind hvor fagenes historie ble beskrevet.
Det er derfor bra at Fredrik Grønvold har skrevet et 77 siders hefte om kjemien ved universitetet de første årene fra 1811, da det hele begynte, til 1850 da Det kemiske Laboratorium, forløperen til Kjemisk institutt, flyttet inn i sine tildelte lokaler i Domus Media ved Karl Johans gate.
   Thorstein H. Hiortdahl (1839-1926) skrev kjemiens historie til 100-års jubileet. Han kom til universitetet som student i 1857 og gikk gradene fra student til professor. Så han hadde selv opplevd historien i siste halvdel av det 19. århundre, men den første delen hadde han ikke førstehånds kunnskap til, så den er kort fortalt. I den tidsepoken har Grønvold foretatt et dypdykk i gamle arkiver, både universitetets eget og andre, og det er imponerende å se hvor mye han har funnet.
   Heftet er skrevet parallelt med verket om universitets historie så det ingen referanse til første bind «Universitetet i nasjonen» som dekker tiden fra 1811-1870. Bindet er skrevet av John Peter Collett som både omtaler de to universitetsprofessorene i kjemi, Jac. Keyser og Julius Thaulow, som Grønvold skriver om, og Collett har også har et eget kapittel om «Realfagene og DEN NYE VIDENSKABELIGHED» (kapittel 15). Men Grønvold har langt flere detaljer enn Collett og siterer også direkte fra de mange dokumenter han har funnet.
   Kjemi ble mer eller mindre eksplisitt undervist til alle studentene (Examen philosophicum), medisinerstudentene, bergstudentene og dem som ønsket å bli farmasøyter og apotekere. Grønvold beskriver det lille han har funnet om eksamenskrav til de fire studentgruppene og om hvordan undervisningen var organisert. Han skriver også om hva som var Keysers og Thaulows bakgrunn, oppgaver og utfordringer.
   Grønvold har funnet nytt stoff om hvor usikker Keyser var i starten som kommende kjemilærer. Han var utdannet fysikklærer så fysikken mente han å beherske. Allerede tidlig på 1830-tallet prøvde han å få en egen kjemilærer til universitet, først en ny kompetent, men da han ikke lykkes med det, fikk han sendt ut sin amanuensis, Julius Thaulow, for å bli kvalifisert. Kjemien var i rivende utvikling og Keyser, som Ørsted, var skeptisk til alle nye grunnstoffer som ble oppdaget. Var de nødvendige eller fantes det en annen og enklere forklaring? Grønvold har også funnet nytt stoff om kjemibygningen i Øvre Slottsgate, både den gamle og den nye som ble tatt i bruk i 1829. Han har funnet tegninger og beskrivelser av hvordan den nye (eller bare sterkt renovert?) bygningen var i detalj.
   Heftet avsluttes med en beskrivelse av Thaulows kamp om kjemiens plass i Domus Media som han fant både for liten og uegnet. Men Thaulow døde i 1850 bare 38 år, og det var tyskeren Adolph Strecker som tok laboratoriene i bruk. Han var tydeligvis så fornøyd at han publiserte et eget universitetsprogram om laboratoriene, med små artikler om vitenskapelig arbeid som var utført i dem, noen få år etter innflytningen.
   Heftet til Grønvold er i farger, utgitt av Selskabet for Oslo Byes vel med samme layout som i selskapets tidsskrift St. Hallvard. Selskapet ble stiftet i 1811 og spilte en aktiv rolle i å få universitetet til Christiania – kongen hadde jo først bestemt seg for Kongsberg hvor bergseminaret allerede lå. Så selskapet utgir heftet med en hilsen til universitet ved 200-årsjubiléet.
   Til slutt noen ord om Fredrik Grønvold. Han ble født 16.6.1924, tok realartium 1943, startet realfagstudier på Blindern og avsluttet med en MSc-grad fra University of Michigan i 1951, amanuensis ved Kjemisk institutt UiO 1953, dosent 1959 og opprykk til professor 1985. Han har særlig bestemt struktur og termodynamiske egenskaper av uorganiske oksider, sulfider, selenider og tellurider. I SciFinder er han oppført som forfatter på 130 publikasjoner, de første som student ved Kjemisk institutt i 1948 og den siste i 2003. Flere opplysninger om personene nevnt i Grønvolds hefte, og i denne artikkelen, finnes i nettutgaven av Store norske leksikon (snl.no).

Bjørn Pedersen, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, bjornp@kjemi.uio.no