Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

NIOM: Ekspertise på dentale materialer

Gap opp! Nei, vi har ikke vært hos tannlegen. Besøket gikk til Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS – fra gammelt av et institutt under Nordisk Ministerråd (NMR). I dag er NIOM et heleid norsk AS, eid av UniRand (UiO) og Helse- og omsorgsdepartementet, og er et samarbeidsorgan med NMR. NIOM har vedtekter og en profil som sikrer nordisk samarbeid og merverdi og har også et nordisk styre.
Hanne Wellendorf tester herdedybden i kompositter som benyttes i tannfyllinger. Det benyttes blått lys for å initiere herdingen.
Hanne Wellendorf tester herdedybden i kompositter som benyttes i tannfyllinger. Det benyttes blått lys for å initiere herdingen.
Laboratorieleder Hilde Molvig Kopperud rår over avansert analyseinstrumentering.
Laboratorieleder Hilde Molvig Kopperud rår over avansert analyseinstrumentering.
Ellen Austrheim tester addisjon til emalje og dentin.
Ellen Austrheim tester addisjon til emalje og dentin.
Støpeovn for keramiske materialer.
Støpeovn for keramiske materialer.
NIOM har også eget instrumentverksted der Erik Kleven er den lokale Petter Smart som behersker mange fagområder – noe som resulterer i både prototyper og instrumenter for inn- og utland.
NIOM har også eget instrumentverksted der Erik Kleven er den lokale Petter Smart som behersker mange fagområder – noe som resulterer i både prototyper og instrumenter for inn- og utland.
NIOM har også gjesteforskere. Rune Becher fra Folkehelseinstituttet arbeider med proteinanalyser og proteinseparering.
NIOM har også gjesteforskere. Rune Becher fra Folkehelseinstituttet arbeider med proteinanalyser og proteinseparering.

Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter

– Selv om vi er omorganisert, er oppgavene i utgangspunktet de samme. Et viktig punkt for de ansatte og for instituttet er at en nå slipper unna klausulen om kun å være ansatt fire pluss fire år. Tidligere kunne dette resultere i at en måtte slutte når en hadde opparbeidet seg skikkelig kunnskap, forteller laboratorieleder Hilde Molvig Kopperud.
   I dag har NIOM rundt 20 fast ansatte, og av disse er fem forskere. I tillegg kommer stipendiater fra Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø som er ved instituttet i kortere eller lengre perioder. NIOM har også gjesteforskerstillinger som varer fra en til seks måneder – noe som bidrar til kompetanseheving og kunnskapsutveksling – også på nordisk nivå.
   – Målgruppene våre er tannhelsetjenesten og helsemyndighetene i Norden. Vi prøver å komme ut med forskningsresultatene våre – gjerne via fagmøter der tannlegene samles. NIOM publiserer også i de ulike fagtidsskriftene i Norden samt i internasjonale tidsskrifter som dreier seg om dentalmaterialer, biomaterialer generelt og tannteknikk. Tannleger er interessert i hva som til en hver tid er det beste produktet, og vi kan samle informasjon om egenskapene til materialene. Tidligere hadde vi lister over godkjente materialer, men dette opphørte da CE-merkingen kom, sier Molvig Kopperud.
   NIOM er nøytralt og arbeider derfor ikke innen utviklingsprosjekter med produsenter. Instituttet kan likevel teste materialer for produsenter, og en driver utvikling av nye materialer og metoder på egenhånd. NIOM tester materialer fra alle produsenter som ønsker det – etter internasjonale standarder og anerkjente metoder og er et akkreditert testinstitutt.

Naturfag
Naturfagene står sterkt på NIOM, og instituttet dekker alle felter innen dentale biomaterialer – som odontologi, biokjemi, toksikologi, kjemi, polymerkjemi, fysikk og metallurgi.
   – For å si det litt enkelt arbeider vi med alle materialer en kan finne i munnen etter endt tannlegebesøk, det vil si polymerbaserte fyllingsmaterialer, implantatfester i titan, reguleringsmaterialer i plast eller metall, keramer og legeringer til kroner og broer. Vi undersøker både materialegenskaper og biologiske effekter av materialene, sier Molvig Kopperud.
   Ett av NIOMs fortrinn er at selv om en ikke er så mange, har instituttet en bred kunnskapsbase som favner hele feltet – fra fysikeren via kjemikeren til biokjemikeren og odontologen.
   NIOM samarbeider tett med odontologisk fakultet i Oslo, Folkehelseinstituttet og en rekke andre institutter og fakulteter med ulike prosjekter, og har flere oppdrag fra Helsedirektoratet.

Exit kvikksølv
Forbudet mot kvikksølv kom 1. januar 2008 og satte stopp for bruken av amalgam som fyllingsmateriale. Men Norden var tidlig ute med nye materialer, og kompositt- og polymerbaserte fyllinger hadde tatt over allerede før forbudet kom.
   – Hos pasienter hvor gamle og store fyllinger skal repareres, kan det være vanskelige å fylle med plastbaserte kompositter, og alternativet kan være gull eller keramiske innlegg. Det er likevel komposittene som dominerer, og vi arbeider med den mekaniske styrken i disse materialene samtidig som vi ser på hva som lekker ut. Komposittene har en organisk matriks av monomerer (resin) og uorganiske fyllstoffer som silika. Når dette herder gjennom en polymerisasjonsreaksjon vil det etter reaksjonen finnes ureagerte forbindelser i materialet, såkalt restmonomer, som kan lekke ut av materialet. I tillegg har en selvsagt vanlig slitasje på fyllingen, forteller Molvig Kopperud

In vitro
Det kan være vanskelig å måle utlekkingen fra materialene direkte hos en pasient. En del kan avdekkes via spytt, urin eller blod, og NIOM har deltatt i prosjekter hvor monomerer er funnet i spytt fra pasienter i forbindelse med tannbehandling, men kun forbigående. Mye av forskningen på utlekking og mulige helseskader skjer in vitro i laboratoriet.
   Det er en rekke dentale materialer på markedet, og sammensetningen kan endres over tid for å få et bedre materiale. Noen opplysninger om innholdet kan man finne i sikkerhetsdatablader. Det finnes en forskrift for hva som skal deklareres i sikkerhetsdatabladet, og avhengig av forbindelsens klassifisering, er det ulike regler for hva som må oppgis. For de minst toksiske stoffene er det en grense på 10 prosent, og er innholdet lavere, trenger en ikke oppgi forbindelsen.
   – Dette betyr at vi gjør en del analyser av sammensetningen for likevel å få denne informasjonen – gjerne via kromatografiske metoder og vi er utstyrt med bl.a. GC/MS- og LC/MS-instrumenter.
   – Et eksempel hvor det i det siste har vært litt fokus i andre sammenhenger (polykarbonat-flasker) er Bisfenol A. Bisfenol A kunne tidligere være et avspaltingsmateriale fra enkelte materialer/monomerer, men etter endring av komposittsammensetningen er dette nå ubetydelig. En rekke komposittmaterialer har blitt sjekket – men uten at vi har funnet Bisfenol A, sier Molvig Kopperud.
   – Videre brukes ulike cellekultursystemer for å undersøke mulig interaksjon mellom innholdsstoffene som kan lekke ut og biologiske systemer. Gjennom bruk av cellebiologiske og molekylærbiologiske teknikker følges cellulære prosesser initiert av innholdsstoffene. Dette er viktige undersøkelser som gir kunnskap om hvordan stoffene kan påvirke ulike vev og organismer.

Metallurgi
Oppretting av en dårlig tanngard dreier seg ikke bare om å fylle hullene etter Karius og Baktus. Noen ganger må en gå grundigere til verks, og da trengs det kunnskaper innen metallurgi. Metaller brukes i kroner og broer, og for å få det nye smilet til å sitte skikkelig hender det også at tannlegen må ty til implantater og skruer – gjerne av titan.
   Fra tid til annen skriver pressen om pris og kvalitet på importert tannteknisk arbeid.
   – Har det skjedd noe her?
   – Her har vi undersøkt sammensetningen til legeringene som har vært brukt og om leveringen er i overensstemmelse med bestillingen. Legeringene kan deles i høyedel, lavedel og uedel, og analysene viste at noen av de importerte tanntekniske produktene ikke hadde den forventede sammensetningen på legeringen. Generelt var kvaliteten bra, men det ble likevel i ett tilfelle funnet et helseskadelig element. Det ble også i noen tilfeller påvist sammensetninger som kunne føre til feil pris eller endrede mekaniske egenskaper, forteller Molvig Kopperud.

ISO
Materialprøvingen ved NIOM skjer etter ISO-standarder som gjelder både testmetode og krav til materialet. For en rekke dentalmaterialer er det krav til mekaniske egenskaper som for eksempel elastisitet og bøyestyrke. Instituttet deltar aktivt i internasjonalt standardiseringsarbeid, og flere av NIOMs ansatte er representert i Teknisk komité for tannpleie i ISO som eksperter og gruppeledere. Komiteen avgjør hvilke testmetoder som skal benyttes og hvilke tekniske krav som skal gjelde for ulike materialer.

Fakta:
NIOM ble etablert i 1972 som et felles nordisk institutt med lokalisering til Oslo-området. Instituttets oppgaver var å godkjenne dentale materialer på det nordiske markedet, drive forskning og spre informasjon. NIOM skulle også delta i internasjonal standardisering som skulle resultere i felles krav til dentale materialer. Et program for laboratorieprøving og sertifisering av dentale materialer ble raskt opprettet, og den første listen over sertifiserte produkter ble utgitt i 1974. Sertifiseringen måtte fornyes hvert år og ble gjort med basis i den årlige prøvingen av produktene. Nordiske helsemyndigheter krevde eller anbefalte sterkt at tannlegene skulle bruke NIOM-sertifiserte produkter. I 1992 ble NIOM akkreditert for prøving av dentale biomaterialer. Prøving og sertifisering av dentale biomaterialer fortsatte frem til 1998 da det europeiske direktivet for medisinsk utstyr trådte i kraft. Det nye regelverket medførte en felles europeisk sertifisering ved at godkjenning i ett land automatisk gjaldt for hele EØS-området og EU, såkalt CE-merking. Instituttet har beholdt sin kompetanse for akkreditert materialprøving, og får i dag oppdrag fra produsenter og helsemyndigheter.
Kilde: www.niom.no