Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

15. ISWFPC: Trekjemikere samlet i Oslo

Rundt 170 trekjemikere fra over 20 land møttes denne uken i Oslo til det 15. internasjonale symposiet om tre-, fiber- og massekjemi. I løpet av tre dager har deltagerne kunnet følge 67 muntlige presentasjoner og rundt 125 posterpresentasjoner. Rammen rundt det hele har vært en forsommerlig Oslo by med fjordtur, ordfører-mottagelse i Oslo Rådhus og avrunding på Holmenkollen.
ISWFPC-deltagere fra hele verden fikk oppleve en litt småkjølig forsommerkveld på Oslofjorden.
ISWFPC-deltagere fra hele verden fikk oppleve en litt småkjølig forsommerkveld på Oslofjorden.
Tekst og foto: Karl J. Gurandsrud, Media Oslo

Alle deler av verden var representert, med solide innslag fra China, Japan og Syd-Amerika, da konferanseleder Gisle Løhre Johansen fra Borregaard ønsket deltagerne velkommen til Oslo og Norge. Vertskapet, Papirindustriens Tekniske Forening, stod for dette symposiet for første gang. Løhre Johansen fastslo at mye har skjedd innen symposiets fagområde de senere år.
   – Nanocellulose og bioraffineri var ukjente ord for få år siden, fremholdt han, og mente flere burde deltatt, men konstaterte at industrien stort sett er i en situasjon der kun kostnader for å overleve blir dekket.
   – Problemene for industrien startet lenge før finanskrisen, fremholdt Løhre Johansen.
   – Folk går fra papir til internett. Mange aviser er lagt ned og mange byer har ikke lenger sin egen lokalavis. Håpet er nå at de asiatiske markeder skal utvikle seg mer positivt. Samtidig kunne han fastslå at trevirke er attraktivt som brensel for å redusere bruken av fossile brensler.
   – Vi er midt i kampen for å overbevise samfunnet om at vi må utnytte dette fantastiske råstoffet på en mer intelligent møte, fremholdt konferanselederen.
   – Først må man lage andre produkter, dernest blir det kanskje igjen noe til forbrenning. Tidligere har man i hovedsak sett på masser fra bar- eller løvved. Løhre Johansen mente man også må se nærmere på masser fra andre fibermaterialer.
   – Mer grunnforskning er nødvendig, men mye er allerede kjent, fremholdt han. Som eksempel på et produkt som er blitt svært populært og aktuelt nå, nevnte han bioetanol fra trevirke. Dette har vært et velkjent biprodukt fra sulfittmasseproduksjon fra langt tilbake. Løhre Johansen mente likevel det ikke er riktig å konvertere våre massefabrikker til bioenergianlegg.
   – Vi må lage mer avanserte produkter, fastslo han, før han erklærte den 15. ISWFPC for åpnet.

Fra massefabrikk til bioraffineri
Seniorforsker Margaretha Söderqvist Lindblad fra Södra Cell startet sin presentasjon med å belyse bioenergiproduksjonen ved fabrikkene til Södra. Hun fastslo at dette var viktig, blant annet fordi man registrerte en begrenset tilgang på råstoff, særlig i Norge. Fortsatt registrerer man en vekst i forbruket av papir og kartong på verdensbasis, særlig i China, Fjerne Østen, Russland og Øst-Europa. Masseproduksjon bidrar til å redusere karbonfotavtrykket, når man ikke tar hensyn til hva kundene bruker massen til.
   Söderqvist Lindblad belyste så fibrenes hierarkiske struktur, noe som gir flere utfordringer enn olje, men også flere muligheter.
   – Vi kan lage de fleste oljebaserte produkter av trevirke, samt en rekke andre produkter, slik som byggematerialer, papir, kartong osv., fastslo hun.
   Södra har lagt vekt på utstrakt samarbeide i sin FoU-virksomhet, både med høyskolemiljøer med sine doktorgradsstudenter og andre produksjonsvirksomheter, slik som TetraPak og SCA. Et av prosjektene har gått ut på å erstatte termoplast med formbar cellulose (støpte fiberprodukter). Et eksempel på dette er en stol som Södra har lansert. Et annet svært krevende prosjekt, er på nytt å lage bleier av trebaserte fiber.

Nye muligheter for cellulosefibre
Professor Göran Gellerstedt fra KTH i Stockholm belyste utfordringene man står overfor innen trekjemien. Blant disse er at EU har som mål at man i 2020 skal produsere 43 Mtoe som flytende drivstoff fra biomasse. I dag produseres 5,38 Mtoe. Han mente at trevirke vil være et viktig råstoff her. Han påpekte den utfordringen industrien stadig står overfor i den nedadgående pristrend for masse- og papirprodukter. Kanskje kan nye materialer av cellulose være en løsning her. Et eksempel som man allerede har i dag er mikrofibrillær cellulose (MFC), som har spennende barriereegenskaper og svært høy styrke.

Løsningsmiddel for cellulose
Professor Thomas Rosenau fra University of Natural Resources and – Applied Life Sciences i Wien (BOKU) ga i sitt foredrag en engasjert og levende beskrivelse av de forskjellige cellulosestrukturene. Han konkluderte med at de fleste molekylære data nå for første gang er tilgjengelig, slik at man kan få et mer konsistent bilde av cellulosens molekylære mekanismer under svelling og oppløsning, enn man har hatt tidligere. Dette gjør at forholdene i dag ligger bedre til rette for å «konstruere» løsningsmidler for cellulose. Mange av foredragene i spesialsesjonene fulgte opp den innledende plenumssesjon. Det ble fokusert svært mye på anvendelse av cellulosefibre til andre formål enn papir, og på de utallige muligheter som finnes i cellulosemolekylet som råstoff. Her er det utrolig mye å ta fatt i for forskerne og store utfordringer for industrien.

Større og bedre masselinjer
Under avslutningssesjonen kom man tilbake til et mer praktisk og jordnært nivå, etter alle de vitenskapelige presentasjonene som til dels lå på et svært høyt nivå. Krister Sjöblom fra Metso Paper i Sundsvall presenterte dagens og fremtidens produksjonslinjer for cellulose. Utviklingen går i retning av stadig større kapasitet, lavere kostnader og bedre kvalitet. Han beskrev dagens kontinuerlige koketeknologi «Compact Cooking», der man blant annet er svært opptatt av å koke til riktig κ-tall for å optimalisere forbruket av blekekjemikalier. Det viser seg at laveste forbruk oppnås rundt κ-tall på 19 etter koking. Dagens kontinuerlige koking foregår i to tårn, gir høyere utbytte og bedre defibrering ved høyere κ-tall. Generelt går utviklingen i retning av større og mer kostnadseffektive masselinjer med lavere utslipp, fastslo Sjöblom.

Ærespris til Gellerstedt
Avslutningssesjonen omfattet også noen prisutdelinger. Knut Kringstad-prisen, som er sponset av Norske Skog, ble tildelt for beste poster-presentasjon. Knut Kringstad var med på å starte denne symposierekken for rundt 30 år siden, sammen med svensken Ingmar Falkehag. Professor Göran Gellerstedt, som har vært til stede ved alle 15 ISWFPC-symposiene, ble tildelt symposiets ærespris. Han takket i et engasjert innlegg, der han blant annet fortalte om trekjemiens bidrag til å konservere og redde regalskipet Vasa som veltet og sank på sin jomfrutur på Strømmen ved Stockholm i 1628. Det ble lokalisert og hentet opp igjen for rundt 50 år siden. Takket være at man hadde benyttet over 30.000 tredybler, hang skipet fortsatt sammen. Av rundt 8.000 smijernsbolter var bare tre igjen.
   Til slutt ble arangørstedet for ISWFPC om fire år offentliggjort, nemlig Vancouver i British Columbia, Canada. Deretter fikk man en flott videopresentasjon av neste arrangør, om to år, Tianjin i China.

Må holde på det langsiktige perspektivet
I sin oppsummering av årets symposium gratulerte konferanseleder Gisle Løhre Johansen alle de unge som hadde deltatt med en poster-presentasjon. Dette er ofte et første skritt på veien mot en vitenskapelig karriere. Han fastslo at det er viktig å bygge på den erfaring og kunnskap som foreligger, samtidig som man må drive grunnleggende forskning for å komme videre. Som eksempel på litt mer kortsiktige vurderinger nevnte han den voldsomme oppmerksomhet det i dag er på flytende biobrensel.
   – Vær bevisst på den langsiktige utfordringen, fremholdt han.
   – Selv om vi ser slutten på oljealderen, er olje fortsatt billig. Vi må arbeide hardt for å få frem trevirkets unike muligheter som råstoff for en rekke andre produkter enn biodrivstoff.