Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

Kvikksølvet i ubåten ved Fedje

Det er fattet et politisk vedtak om at ubåten ved Fedje, som inneholder over 1000 stålflasker med tilsammen cirka 65 tonn kvikksølv, skal heves. Prøver av bunndyr og fisk rundt ubåten har ikke gitt overbevisende holdepunkter for at organismene rundt vraket inneholder høyere konsentrasjoner av kvikksølv enn en normalt observerer langs norskekysten. På bakgrunn av kvikksølvets fysiske og kjemiske egenskaper, skal jeg i det følgende komme med noen vurderinger som underbygger oppfatningen at det i fremtiden ikke ville blitt noen forgiftningsfare om kvikksølvet hadde blitt liggende på havbunnen, spesielt ikke om ubåten hadde blitt tildekket med sandmasser.
Fakta om U-864
* Tysk ubåt som ble senket av den britiske ubåten «Venturer» 9. februar 1945. Alle ombord omkom.
* «U-864» var på vei fra Tyskland via Norge til japan med personell som hadde teknisk spesialkompetanse samt krigsmateriell. I lasten var det også cirka 65 tonn metallisk (flytende) kvikksølv. Det var lagret på stålflasker.
* Vraket ble funnet av sjøforsvaret i mars 2003. Det ligger på cirka 150 meters dyp, rundt to kilometer vest for Fedje i Hordaland.
Fakta om U-864 * Tysk ubåt som ble senket av den britiske ubåten «Venturer» 9. februar 1945. Alle ombord omkom. * «U-864» var på vei fra Tyskland via Norge til japan med personell som hadde teknisk spesialkompetanse samt krigsmateriell. I lasten var det også cirka 65 tonn metallisk (flytende) kvikksølv. Det var lagret på stålflasker. * Vraket ble funnet av sjøforsvaret i mars 2003. Det ligger på cirka 150 meters dyp, rundt to kilometer vest for Fedje i Hordaland.
Tekst: Professor emeritus Gunnar Aksnes, Organisk kjemi, UiB

Kvikksølv er det eneste metall som er flytende ved romtemperatur, kokepunkt 357 °C, smeltepunkt – 38,87 °C, spesifikk vekt 13,59. Den kjemiske stabilitet av kvikksølv fremgår av dets elektrodepotensial: +0,851. Til sammenligning har sølv: +0,800, gull: +1,68. Elektrodepotentialet forteller hvor stabilt metallet er overfor oksidasjon. Med andre ord: kvikksølv er stabilere enn sølv som kan ligge i tusener av år i sjøbunnen og bare bli angrepet på overflaten. Løsligheten av kvikksølv i vann er angitt til 60 mikrogram per liter (mikrogram = milliondels gram) ved 20 °C. Her er å bemerke at løsligheten måles ved at uhyre finfordelt kvikksølv rystes tilstrekkelig lenge og kraftig til vannet er mettet med kvikksølv. Dette kan ikke finne sted på havbunnen sålenge det er innelukket i stålflasker, men selv i uhyre liten grad etter at kvikksølvet er lekket ut på sjøbunnen sålenge flaskene får ligge i ro fordi kvikksølvatomer har stor tendens til å holde sammen i væskeform som gjør at overflaten som er tilgjengelig for kontakt med vann vil være meget liten, og løsligheten tilsvarende lav. Ettersom kvikksølv er cirka 5 ganger så tungt som sedimentene vil det fort grave seg ned og være lite tilgjengelig for bevegelige vannmasser. Tildekkes ubåten med sandmasser blir situasjonen enda mer stabil. Konklusjonen er at konsentrasjonen av fritt kvikksølv i sjøvannet rundt ubåten da vil forbli forsvinnende liten.

Uoversiktlig situasjon ved heving

Situasjonen kan bli mye mer uoversiktlig ved heving av ubåten dersom det finnes et betydelig antall stålflasker som er lekk, fordi da kan kvikksølvet lett spre seg utover et stort område under arbeidet med hevingen. Fra de forslag som foreligger om heving har en tatt hensyn til denne mulighet ved at område rundt ubåten skal tildekkes med masser etter hevingen. Men faren for forurensing med forholdsvis små mengder kvikksølv utover et stort område er mye farligere enn faren fra en stor mengde kvikksølv konsentrert i uberørte flasker og flasker som lekker i vraket når vraket er godt tildekket med masser, fordi kontaktflaten av kvikksølvet med omgivelsene da vil bli meget liten. Stabiliteten av kvikksølv er også så stor at kilomengder kvikksølv spredd over et stort område vil føre til at en meget stor overflate av kvikksølvet vil være direkte eksponert med omgivelsene i lange tider, og dermed øke forurensingsfaren dramatisk.

Kvikksølv i naturen
Hvorfor finner vi fritt kvikksølv i atmosfæren og i verdenshavene? Årsaken er at kvikksølvet i atmosfæren foreligger så fortynnet at det er i gassform som oppstår for eksempel ved forbrenning av kull eller ved vulkanutbrudd. Kvikksølv som stammer fra vulkaner i havet er spesielt viktig siden rundt 85 % av den vulkanske aktivitet foregår der. I gassform absorberes kvikksølv lett i sjøvannet. Målinger for eksempel. i Tokiobukten har vist at sjøvannet inneholdt cirka 0,05 mikrogram per kubikkmeter vann, luften bare 0,0019 mikrogram per kubikkmeter luft.

Kjemiske og biokjemiske prosesser
Hvordan er situasjonen når det dreier seg om kjemiske og biokjemiske prosesser som kvikksølv deltar i? Det ble nevnt ovenfor at det høye elektrodepotentialet til kvikksølv (+0,851) gjør at kvikksølv er svært indifferent overfor oksidasjon, ja selv overfor fortynnet salpetersyre som de fleste metaller, med unntak av edelmetallene, reagerer med. Dette er årsaken til at en kan oppnå 99,9998 % rent kvikksølv ved å behandle malm som inneholder kvikksølv med fortynnet salpetersyre. Svovel er et element som kvikksølv har en viss affinitet til. Det er årsaken til at noen typer mikroorganismer kan skaffe seg oksygen fra sulfationer og danne kvikksølvsulfid (HgS) og metylkvikksølv i oksygenfritt miljø. Metylkvikksølv er som kjent meget giftig, og den kvikksølvforbindelsen som lett opptas av organismene på sjøbunnen. Selve mekanismen for dannelse av metylkvikksølv er lite kjent, det er uvisst om prosessen krever kvikksølv i ioneform, eller om organismene kan reagere direkte med kvikksølvatomer som er løst i sjøvannet. Havstrømmene ved Fedje er også så sterke at oksygenfrie sedimenter på 150 meters dyp er lite sannsynlig i de øvre lag av sjøbunnen.

Diskusjon etterlyses
Undertegnede har overfor flere aviser forsøkt å få igang en diskusjon om forgiftningsfaren fra kvikksølvet i ubåten ved Fedje, vurdert fra et kjemisk, biokjemisk og mikrobiologisk standpunkt, men innsendte artikler er ikke blitt publisert. En unskyldning er at argumentasjonen har vært for teknisk preget. Burde ikke en sak som dreier seg om milliardbeløp belyses uhyre grundig for å få frem alle mulige konsekvenser av vedtaket om heving eller tildekking av ubåten, og ikke bare av politiske grunner la seg påvirke av et stort folkeflertall som har mer og mindre velbegrunnede meninger om saken. Jeg mener at 3/4 milliard kr, som er differansen mellom heving og tildekking av ubåten ved Fedje, kunne blitt brukt mer fornuftig i miljømessig sammenheng. For et bagatellmessig beløp kunne en begynne med å undersøke hvor lenge det ville ta før fisk og bunndyr ville bli forgiftet om en liten mengde elemetært kvikksølv ble plassert på bunnen i et akvarium hvor det er en passelig hastighet for utskiftning av sjøvannet.

Deler av artikkelen har også stått som kronikk i Aftenposten.
Illustrasjonen er gjengitt med tillatelse fra Dagens Næringsliv (grafikk), Kystverket og Norges miljøvernforbund.