Information in EnglishInformation in EnglishInformation en français
Información en españolInformationen in DeutschInformasjon på norsk

Siste utgave av Kjemi Daigitalversjon:

www.kjemidigital.no
 
 

Redaktør:

Lars Ole Ørjasæter


Nettsiden redigeres i samsvar med Redaktørplakaten
og Vær varsom-plakaten.

Utgiver:
Logo MO
Media Oslo AS
Boks 119 Manglerud
NO-0612 Oslo

Tlf. 23 15 85 00

Org.nr.
NO 958 168 799 MVA

 Abonner (RSS)

Bayer lanserte klimaprogram

Bayer lanserte nylig et nytt internt klimaprogram som skal sette nye standarder for kontorbygg, gjødsling av avling, biobrensel og produksjon. Konsernet er ett av de første i Tyskland som innfører et så omfattende klimaprogram.
Foto: Lars Ole Ørjasæter
Foto: Lars Ole Ørjasæter
Tekst og foto: Lars Ole Ørjasæter

Det interne klimaprogrammet går blant annet ut på å redusere CO2-utslipp fra egen produksjon. Selv om Bayer nå lanserer det nye programmet, har en arbeidet med problematikken i flere år, og globalt har konsernet redusert CO2-utslippet med 36 prosent fra 1990 til 2006 – samtidig som en også reduserte energiforbruket ved en rekke produksjonsenheter.
   – I Bayer tar vi klimaendringene på alvor og ser på disse både som en økologisk og økonomisk utfordring. Vi hviler derfor ikke på laurbærene i forhold til det vi har fått til så langt, og ønsket er å sette nye standarder, sa styreleder Werner Wenning foran et hundretalls internasjonale fagjournalister 19. november 2007.
   – Vi er vel vitende om at vi slipper ut drivhusgasser, men vi har ikke tenkt å redusere produksjonen av den grunn. Snarere tvert imot. Vi produserer innovative produkter som er viktige i klimasammenheng. Som eksempel kan nevnes polyuretan som benyttes som isolasjonsmateriale i alt fra kjøleskap til bygninger og på den måten sparer store mengder energi, slo Wenning fast.
   Bayers miljøengasjement har ikke gått helt upåaktet hen. Carbon Disclosure Project har ved flere anledninger hedret Bayer med «Best in Class», og i fjor var selskapet på listen the Climate Disclosure Leadership Index for tredje gang på rad. Denne indeksen er verdens første «klimabeskyttelsesindeks», og Bayer er til nå det eneste europeiske selskapet innen kjemisk industri som er tatt med på listen.
   Bayer støtter også initiativet 3C, Combat Climate Change.
   Wenning avsluttet med å appellere til politikerne om å få med store «klimagass-land» som USA, Kina og India i kommende klimaavtaler.
   De neste tre årene vil konsernet investere EUR 1 milliard i klimarelaterte prosjekter, forskning og utvikling, og for ytterligere å anspore til innsats har Bayer etablert Bayer Science and Education Foundation som har opprettet «Bayer Climate Award», en pris som skal gå til forskere som utvikler grensesprengende klimaløsninger. Prisen er på EUR 50.000 og deles ut første gang i 2008.
   Stiftelsen har også opprettet et eget stipendprogram, «Bayer Climate Fellows», som skal gjøre det mulig for studenter å delta på internasjonale klimakonferanser.

Bayer Climate Check

Bayer har i en årrekke styrt etter prinsippet «jo mindre energi, desto bedre» – både i forhold til miljø og økonomi. Bayer Technology Services (BTS) har nylig utviklet et nytt kontrollverktøy, Bayer Climate Check, for å optimalisere produksjonsprosessene og bidra til mer energiøkonomisk og klimavennlig produksjon.
   Dr. Helmut Mothes, Senior Vice President i BTS og sjef for prosessteknologidivisjonen kunne fortelle at det nye verktøyet ikke bare gjør det mulig å evaluere både den klimamessige delen på det enkelte produksjonsstedet, men også beregne den energi- og miljømessige siden ved råmaterialene, forbruket av energi og logistikken knyttet til produksjonen. Med andre ord kan kontrollverktøyet gi svar på spørsmål som hvilken innvirkning har bruken av en spesifikk råvare på klimaet – og er valget av energikilde den mest effektive i forhold til produksjon og klima?
   Målet er en systematisk analyse av 100 produksjonssteder innen utgangen av 2009. De 100 produksjonsenhetene er spredt på mange land og står i dag for 85 prosent av Bayers samlede klimautslipp.
   Metodologien bak Bayer Climate Check er sammenlignbar med andre internasjonale standarder, og målet er å få sertifisert kontrollverktøyet av TÜV Süd (Technischer Überwachungsverein Süd) i 2008.

The EcoCommercial Building
Energiforbruket I bygninger star I dag for rundt 20 prosent av de globale drivhusgassutslippene. Til nå har en i liten grad sett på kommersielle bygninger, men Bayer har nå utviklet prosjektet «EcoCommercial Building», et globalt konsept for nullutslippsbygninger. Basert på isolasjon av høy kvalitet og bygningens egne muligheter for å ta vare på energien, kan en slik bygning stort sett være selvgående energimessig.
   Den første bygningen vil bli reist i nær New Dehli India våren 2008 – ikke fordi det varme klimaet er spesielt utfordrende og en ville teste konseptet, men fordi Bayer hadde behov for en ny bygning. Bygningen vil få spesielle fasader og ventilasjonssystemer, og målet er at behovet for elektrisitet reduseres med 70 prosent. Bayer innrømmer likevel at denne type bygninger ikke fungerer like godt i kalde strøk som Norge, men at konseptet likevel er vel verdt å prøve.

Mat til folket
Klimaforandringer medfører også endringer innen landbruket. Mens verdens befolkning øker, reduseres arealet som benyttes til matproduksjon på grunn av erosjon og ørkendanning. Dette betyr at produksjonen må økes under stadig vanskeligere forhold for å holde tritt med befolkningsveksten. Samtidig har verden kastet sine øyne på biobrennstoff, og en ser allerede at dyrkingsarealene like gjerne blir nyttet til dyrking av energirike vekster beregnet til produksjon av biobrennstoff som til produksjon av mat.
   For å sikre verden nok mat ønsker Bayer å benytte de mulighetene som finnes innen bioteknologi – blant annet ved å gjøre plantene mer resistente i forhold til klimaendringer som tørke og varme. Intensjonen er å øke plantenes såkalte «stresstoleranse». Feltforsøk på raps har allerede vist merkbar økning i avkastningen.
   Jatropha er en annen plante som Bayer forsker på. Planten finnes i Afrika og frøene inneholder 30 prosent olje som benyttes til biodiesel. Planten er ikke egnet som føde og den kan dyrkes i tørre områder som heller ikke egner seg til annen matproduksjon.